Murano glasskunst: Alt om tradisjonen fra den berømte øya i Venezia

Øya Murano ligger bare en kort båttur fra sentrum av Venezia, men betydningen for kunsthåndverkets historie er enorm. I over syv hundreår har dette lille landet i den venetianske lagunen vært verdens ubestridte sentrum for glasskunst. Her er den komplette historien om Murano-glasset – fra de første ovnene til dagens design.

Øya Murano: Glassets hovedstad

Murano er ikke bare én ø – det er faktisk en samling av syv små øyer forbundet med broer. Med kun omkring 5 000 innbyggere er det et intimt samfunn, hvor glassblåsing ikke bare er et yrke, men en identitet. Mange familier kan spore sin tilknytning til glassindustrien flere hundre år tilbake.

I dag huser øya fortsatt en rekke glassverksteder, fra store fabrikker til små familiedrevne atelierer. Turister strømmer til for å se mestrene arbeide, og det berømte Museo del Vetro (glassmuseet) dokumenterer tradisjonens lange historie.

Teknikkene i glasskunsten

Murano-glassblåserne har gjennom århundrer utviklet en rekke teknikker som fortsatt brukes – og fortsatt imponerer – i dag. Her er de viktigste:

Soffiato (glassblåsing)

Den mest grunnleggende teknikken. Glassmesteren samler smeltet glass på et langt jernrør og blåser luft inn for å skape en hul form. Det høres enkelt ut, men å kontrollere glassets form, tykkelse og symmetri krever år med øvelse. Denne teknikken er sentral i produksjonen av Murano pendler og plafonder.

Millefiori ("tusen blomster")

En av Muranos mest kjente teknikker. Tynne glassstenger med fargede mønstre i tverrsnitt skjæres i tynne skiver som ligner blomster sett ovenfra. Disse skivene arrangeres og smeltes sammen til ett stykke. Teknikken stammer fra det gamle Egypt, men ble perfeksjonert på Murano.

Sommerso ("innkapslet")

En teknikk der lag av farget glass innkapsles i klart glass. Resultatet er dybde og intensitet i fargene som er unik for denne metoden. Glasset ser ut til å ha farge som svever inne i materialet.

Filigrana (filigranmønster)

Tynne tråder av farget eller hvitt glass innarbeides i klart glass i intrikate mønstre – spiraler, nett og bølger. Det er en av de mest teknisk krevende teknikkene og kan sees i de fineste Murano-stykkene.

Avventurina ("eventyrglass")

Ved å tilsette kobberspon til glassmassen skapes et glass med glitrende metallpartikler. Når lyset treffer glasset, blinker det som en stjernehimmel. Teknikken ble oppdaget ved et uhell (derav navnet) på 1600-tallet.

A Canna (candy/swirl)

Teknikken bak Vetros Candy-lamper. Fargede glassstenger (cane) arrangeres og smeltes sammen med klart glass, hvoretter de dreies og blåses opp for å skape de karakteristiske swirl-mønstrene. Resultatet er organisk, levende og alltid unikt.

Den historiske utviklingen

Middelalderen (1291–1400)

Da glassverkstedene ble flyttet til Murano i 1291, begynte en ny æra. Glassblåserne fikk særlige privilegier – de kunne bære sverd, var fritatt for visse skatter, og deres døtre kunne gifte seg inn i adelen. Til gjengjeld var det forbudt å forlate øya og ta hemmelighetene med seg. Straffen for å flykte? I teorien: døden.

Renessansen (1400–1600)

Muranos gullalder. Angelo Barovier oppfant "cristallo" – ekstremt klart glass som revolusjonerte industrien. Murano-glass ble en luksusvare som prydet europeiske kongehus, og øyas mestre oppfant teknikk etter teknikk.

Konkurranse og motgang (1600–1800)

Andre europeiske land begynte å produsere sitt eget glass – ofte ved å lokke Murano-mestre bort med løfter om rikdom. Böhmen (Tsjekkia) og England ble seriøse konkurrenter, og Muranos dominans svekket seg. Men tradisjonen overlevde.

Gjenfødsel (1800–1900)

Midt på 1800-tallet opplevde Murano en renessanse. Fordyp deg i den komplette 700-årige historien. Brødrene Toso og andre fabrikker gjenopplivet gamle teknikker, og nye kunstnere brakte frisk energi til håndverket. Glassmuseet åpnet i 1861 og samlet historiske mesterverk til inspirasjon.

Moderne tid (1900–i dag)

I det 20. århundre samarbeidet Murano-verkstedene med store designere som Carlo Scarpa, Gio Ponti og Ettore Sottsass. Glasset beveget seg fra rent håndverk til anerkjent kunst. I dag lever tradisjonen videre med nye design – som Vetros Candy-serien – som viser at 700 års håndverk fortsatt er relevant.

Slik kjenner du ekte Murano-glass

Med Muranos popularitet følger dessverre også kopier. Her er hvordan du sikrer at du kjøper ekte vare:

Offisiell sertifisering

Ekte Murano-glass kan følge et "Vetro Artistico Murano"-sertifikat, utstedt av regionale myndigheter i Veneto. Dette er den mest pålitelige garantien for ekthet.

Fysiske kjennetegn

• Vekt: Ekte Murano-glass føles substansielt – verken for tungt eller for lett
• Farger: Fargene er integrert i glasset, ikke påført overflaten
• Små variasjoner: Perfekt ensartet glass er maskinlaget – ekte Murano-glass har subtile, sjarmerende variasjoner
• Kvalitet: Til tross for variasjonene er den overordnede finishen av høy kvalitet

Kjøp fra pålitelige kilder

Den sikreste måten å garantere ekthet på er å kjøpe fra etablerte forhandlere med direkte relasjoner til Murano-verkstedene. Hos Vetro designer vi selv lampenes uttrykk og får dem utformet i direkte samarbeid med verkstedene og kan stå inne for hvert eneste stykke vi selger.

Murano-glasskunsten i framtiden

Tradisjonen står overfor utfordringer. Antallet aktive glassblåsere har falt, og unge velger ofte andre karriereveier. Men det finnes også håp: nye designsamarbeid, økt global interesse og en voksende bevissthet om verdien av håndverk holder tradisjonen levende.

Hos Vetro ser vi oss selv som en del av denne bevaringen. Når du kjøper en Murano lampe hos oss, støtter du ikke bare et vakkert design – du støtter en levende, bærekraftig tradisjon som har eksistert i over 700 år.

Vil du se og kjenne forskjellen? Besøk vårt showroom i København, eller utforsk vår kolleksjon online. Les også om hvem vi er.